Øl har til alle tider hatt en sentral plass i alle kulturer. Så også i det gamle norske bondesamfunnet.
Et vakkert utsmykket drikkekar skulle vise at gården ikke bare var i stand til å brygge et utmerket øl, det skulle også kunne drikkes med stil. De norske fjordbygdenes gamle kompetanse på båtbygging ser du også igjen i kjengenes utforming og "spring" i linjeføringen.
Form, farger og linjer, de skulle være elegante og utsøkte.
Lokal skapertrang gjennom generasjoner.
Norske drikkekar for øl.
Mengden og mangfoldet av norske drikkekar for øl er fascinerende. Drikkekarene ble som oftest tilvirket lokalt av bøndene selv. De kan være svært vakkert utformet, med skjæring eller karveskurd og dekormaling. Det vitner om en sterk skapertrang og en nevenyttig bondestand. Det var viktig at hver gård hadde sitt «stasdrikkekar», og en finner slike drikkekar i alle lag av bondestanden - fra husmenn til selveiere.
Norge er et langstrakt land med variert topografi. Dype, lange fjorder og daler gjorde kommunikasjon vanskelig, frem til nyere sivilisasjon med veier, biler, tog og fly endret på dette. Isolasjon og manglende kommunikasjon har blant annet gitt seg utslag i de mange dialektene her i landet, ulike lokale kulturer og stor variasjonsbredde i folkekunsten. Dette gjenspeiles også i drikkekarene.
Objektene kan i seg selv være både vakre og Interessante, men de har også en historie å fortelle. Således er de et spennende virkemiddel til å gi et innblikk i vår historie, kultur og folkekunst. Det er derfor flere elementer som hører hjemme i en beskrivelse av disse drikkekarene: symboler og folketro, dekor og folkekunst, ølet og rusen, seremonielle aspekter, stas og status, bruker og brukersted.
Vi har nå for salg Sverre Strandenes sitt nye praktverk om norske kjenger gjennom tidene.
På denne siden kan du se bilder og tekstutdrag fra boka.
Gårdsøl — det norske ølet
Gårdsølet i Norge har en lang historie og har spilt en viktig rolle, langt utover selve rusen. I boka «Gårdsøl — det norske ølet», gir Lars Marius Garshol en spennende fremstilling av norsk gårdsøls historie. Ølbrygging har vært viktig i Norge, og alle husholdninger brygget sitt eget øl, fra vikingtiden, kanskje før den tid også, og frem til ca. 1850. Også i dag lever tradisjonen videre enkelte steder.
Dekorativ
maling
De mange lokale malere og bygdekunstnere satte sitt eget preg på drikkekar og andre prydgjenstander.
Den dekorative malingen i folkekunsten, gjerne kalt rosemaling, gjorde sitt inntog i Norge rundt midten av 1700-tallet.
De røykfylte stuene, som lenge var uten vindu og med åpen ild, ble gradvis oppgradert med vinduer og peis med skorstein.
Det ga flere kveldstimer med lys nok til å pusle med innendørs sysler. Flere motiver og mer fargerik utsmykking kom da på moten og har gitt oss flotte ekempler på rik folkekunst fra de forskjellige distriktene.
De topografiske forholdene i landet vanskeliggjorde kommunikasjon og førte til lokale malerstiler, der spesielt Hallingdal og Telemark representerer det største og mest omfattende mangfoldet.
Både i farger og form har Hallingdal og Telemark særpregede stilarter som ofte er relativt enkle å skille fra hverandre.
Selv om den grunnleggende fremstillingsmåten for gårdsøl i Norge var ganske lik, kunne sluttresultatet være forskjellig avhengig av hvor ølet kom fra. Klima og geografi påvirket kornet og hvilken type humle man hadde, og ulike typer urter ble benyttet som tilsetning. Gårdene hadde også sine ulike gjærkulturer som ble bevart og benyttet år etter år. Kun ca 10 % av Norges befolkning bodde i byer rundt år 1800. Det betyr at den norske bondestanden på 1600- til 1800-tallet representerte flertallet av den norske befolkningen, og at ølet derfor betydde mye for majoriteten av nordmenn.
Ølet ble betraktet som hellig. Det ble fremstilt av korn, som var hovedingrediensen i kostholdet. Kornet ble betraktet som en gave fra gudene. Alle viktige hendelser i livet ble markert med drikkelag der ølet inngikk; eksempelvis fødsel, forlovelse, giftermål og gravøl.
Øl ble også benyttet som en viktig «ingrediens» i forbindelse med for eksempel kjøpsavtaler og arveoppgjør, der man avsluttet med kjøpskål eller arveskål.
Geometriske mønstre og symboler
Det er mange geometriske mønstre og tegn som har overlevd gjennom kontinuerlig tradisjon og gjenbruk over lang tid. Den bakenforliggende mening, i de tilfeller dette fantes, kunne forandre seg over tid. Det er ikke unaturlig at den opprinnelige funksjon eller mening bak et symbol enten ikke eksisterer lenger, eller at disse har endret seg.
Brygging og overtro
I folketroen er det forestillinger om at tidspunktet man gjør arbeid på er viktig. For eksempel skulle man aldri brygge øl rundt solverv. I Sogndal het det seg at ølet ville stoppe å gjære dersom man brygget da. I Telemark sa man at man ikke måtte brygge øl på solvervsdagen for da gikk det gale med ølet. Likeledes spilte voksende og minkende måne, og flo og fjære inn. Man skulle helst brygge ved voksende måne og fløende sjø. Da trodde man det ble mere brygg og at ølet ville vare lengre. Dersom man brygget på minkende måne og sjø, ville det bli mindre av det.
Korset hadde vernende funksjon. Fra Sunnfjord er det nedskrevet: «For at de underjordiske ikke skulle stanse gjæringen av ølet, skal man legge et halmkors oppå, og når man brygger så må man ha korsets tegn på alle bryggekarene».
Fra Brekke i Sogn het det: «I gamal tid tok dei litt vyrter (eller øl) og slengde burti veggen og sa: Der har du ditt». Dette ble gjort for at de underjordiske ikke skulle hindre vellykket brygging. Denne skikken hadde man mange steder, selv langt inn på 1800-tallet. Nar det gjelder de gamle drikkekarene er det rikelig med eksempler på bruk av tegn og symboler. De aller fleste symbolene i den norske folkekunsten finnes i rikt monn i Europa og verden forøvrig, og har ikke sin opprinnelse i Norge.
Sverre Strandenes "Snus i snogen, Tromf i brogen".
Vi har nå inne denne og andre bøker om bondeantikviteter i vår nettbutikk.
Vi har nå inne et utvalg bøker om bondeantikviteter
Kom innom eller se dem i vår nettbutikk
