Auksjon Bondeantikviteter

Årets begivenhet går av stabelen 4. september.

Anders Garlie var en lidenskapelig og kunnskapsrik samler som bygget opp en omfattende og variert samling bondeantikviteter.

Mohn Kunsthandel har fått i oppdrag å auksjonere denne store og spennende samlingen.

Vi gleder oss til auksjon 4. september.

Last ned Auksjonsheftet her.

213 sider med alle gjenstander som skal til auksjon.

Last ned Auksjonslisten her.

213 sider med alle gjenstander som skal til auksjon.

 

 

 

TRØYS er et traulignende, åpent kar med helletut og hank.

De ble først og fremst brukt som skjenkekar. Små trøyser ble derimot brukt som drikkekopper ved å sette tuten til munnen.
Selv om trøysene var utbredt over det meste av landet, fantes de ikke på alle gårder og er derfor sjeldne. Trøysene er ulikt formet, noen som gås eller and og med skåret dekor og andre som åpne kar dekorert med rosemaling.
Vi har for salg en praktfull trøys fra Vest Agder. Den er malt av Guttorm Persson Eftestøl (1779 -1856). Trøysen er datert 1851 og innvendig dekorert med et helt brudefølge på veg til kirken. Her ser vi brud, brudgom, prest, kirke, spillemenn og familie. Ved hver person er det skrevet små verselinjer. Langs munningsrandens innside er det skrevet: «Her skal du see en Brude rei som rider ud i hurr og hei vare de levende som de ere døde da vare de ikke gode at møde».

 

 

 

 

Man kan falle i staver av mindre.

TUTEKANNE er beregnet til skjenking av øl. Ølet som ble oppbevart i tønner, ble tappet over i tutekanner slik at man lettere kunne helle det over i ølboller og andre drikkekar. Vi finner tutekanner over hele landet i forskjellige utforminger. De kan være lagget eller dreiet med dekor i form av svimønster, utskjæringer eller rosemaling. Tutekannen som er avbildet her kommer fra Sunnfjord. Det typiske for slike kanner er den utbukete formen og den kraftige knekken mellom hals og buk. Stavene ble først kokt, så knekket og satt i form. Der stod de i spenn og til tørk i 1 til 2 år. Man regner denne teknikken for å være det ypperste innen lagge- og bøkkerfaget. Lokkene er flate og faste, dette for å unngå at kannene skulle «falle i staver».

 

 

 

 

SENDINGSKURV
Rosemalt på mørk bunn. Datert 1854 og med eierinitalene A L D S.

4 stolpeben. Høyde: 33, 43x43.

 

 

 

Et symbol på manndomskraft og fruktbarhet.

HANKESTAUP er et drikkekar som stort sett gikk på omgang rundt bordet. Det rommer gjerne 2 liter øl. For å begrense mengden øl hver og en drakk, var det ofte en rad peglemerker nedover langs innsiden av staupet. Det kunne også være en markering ved staupets halve volum. Hankestaup var mest utbredt i de ytre og midtre områdene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Dette fordi de ble laget på samme måte som tønner med lagging og bøkring. Flinke bøkkere fantes nettopp i disse områdene. I motsetning til dreide og uthulte drikkekar som ofte var dekorert med rosemaling, var staupene trehvite. Laggeren dekorerte korpus med svimønster i form av kristenkors som skulle verne mot vonde makter. Hankene er ofte formet som hestehoder med fint skåret karveskurd. Den stolte fjordingen med kraftig man symboliserer manndomskraft og fruktbarhet.

Bogtresele har et bogtre liggende over bogen og hjelper til å fordele vekten av lasset.

Denne formen for seletøy har vært den vanligste i Norge, og har vært brukt til kjøring av tunge lass som tømmer. For ekstra tunge lass brukes bogtrærne samme med en stoppet lærpute, en komte. Til begravelser, parader og lignende ble gjerne vakkert utskårne bogtre anvendt,  utstyrt med feste for fjærbusker og annen utsmykning. Lær og spenner blir her holdt skinnende blanke. Fargen på fjærbusken markerer anledningen; til gravferd er det tradisjonelt alltid svart.

 

BOGTRE
Skåret og malt dekor. Toppstykkene formet som fuglehoder. Med lærreimer. Polstrete innsider. 1700-tallet. Høyde: 69.

 

 

 

 

Hjemmelagde treleker

I en tid preget av små kår og sparsommelighet var ikke fabrikklagde leker så ofte å se ute på bygdene i gamle dager. Oppfinnsomheten var stor og leken var ofte en forberedelse til voksenlivet og de kunnskaper man trengte for å fungere på en gård.